Altervin
I dag er Altervin et tema som dekker et bredt spekter av aspekter i dagens samfunn. Fra innvirkningen den har på folks liv til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Altervin vist seg å være en grunnleggende brikke i utviklingen og utviklingen av ulike felt. Gjennom ulike undersøkelser og studier har det vært mulig å bekrefte betydningen som Altervin har i vårt daglige liv, samt dens rolle i å forme ulike sider av virkeligheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige tilnærmingene og perspektivene på Altervin, og analysere dens innflytelse og relevans i samtidsverdenen.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Med altervin menes vin som brukes i feiringen av nattverd i kristen liturgi. Hvilken vin som brukes, eller om det i det hele tatt er vin, varierer mellom de forskjellige kirkesamfunnene.
Ortodoks, anglikansk og katolsk altervin
I Den ortodokse kirke, Den anglikanske kirke og Den katolske kirke brukes kun alkoholholdig vin av druer. Dersom noe annet brukes, er ikke nattverden lovlig eller gyldig feiret. Det eneste unntaket er at katolske prester som er alkoholikere kan få dispensasjon til å bruke gjæret druesaft, hvor gjæringen er stoppet før det er utviklet alkohol, såkalt mustum.
I enkelte kirker (blant annet den katolske og den anglikanske) er det tillatt med sterkvin, såfremt den er basert på vin fra druer. Fordelen er at den har lang holdbarhet, og fordi det vanligvis bare er presten som drikker av kalken under messen, går det ikke med mye vin ved hver nattverd.
Om vinen er rød eller hvit har ingen betydning, og siden det 17. århundre har vært vanlig med hvit vin. Årsaken er bruken av kalkduker av hvitt lin til å tørke kalken med; med rødvin er det vanskelig å få dukene ren etterpå.
Protestantisk altervin
I protestantiske kirker varierer praksisen veldig. En del praktiserer samme regler som nevnt ovenfor, mens andre foretrekker enten alkoholfri vin, druesaft eller saft av forskjellige bær.
I Den norske kirke brukes "Hvilken som helst type ren, vanlig druevin – hvit eller rød" (Gudstjenestebokens Generalrubrikker). Det er menighetsrådet i hver enkelt menighet som avgjør om det skal brukes rød eller hvit vin, og om vinen skal være alkoholfri eller alkoholholdig. Alkoholholdig vin kan blandes opp med inntil 50 prosent vann dersom menighetsrådet godkjenner dette. Mange menigheter bruker Vinmonopolets kirkevin, som er alkoholfri.