I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Alpint under Vinter-OL 1994 – Utfor menn og analysere dets ulike aspekter fra et kritisk og objektivt perspektiv. Alpint under Vinter-OL 1994 – Utfor menn er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet, og det er viktig å undersøke det grundig for å forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike synspunkter og meninger om Alpint under Vinter-OL 1994 – Utfor menn, og tilby et helhetlig og balansert syn som lar leseren danne seg sin egen mening om saken. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i alle nyansene til Alpint under Vinter-OL 1994 – Utfor menn for å gi en fullstendig oversikt over dette emnet som er så relevant i dag.
Alpint under Vinter-OL 1994 – Utfor menn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Generell informasjon | |||
Idrettsgren | Alpint | ||
Vertsby | Lillehammer | ||
Vertsland | ![]() | ||
Arena(er) | Kvitfjell | ||
Dato | 13. februar 1994 | ||
Deltakernasjoner | 26 nasjoner | ||
Deltakere | 55 alpinister | ||
Øvelser | Utfor menn | ||
Medaljeoversikt | |||
![]() | ![]() | ||
![]() | ![]() | ||
![]() | ![]() | ||
Mesterskap | |||
Forrige – neste | |||
Albertville 1992 – Nagano 1998 |
Alpint under Vinter-OL 1994 ![]() | ||||
---|---|---|---|---|
Kombinasjon | menn | kvinner | ||
Slalåm | menn | kvinner | ||
Storslalåm | menn | kvinner | ||
Super-G | menn | kvinner | ||
Utfor | menn | kvinner | ||
« 1992 | 1998» |
Utfor for menn under Vinter-OL 1994 ble avholdt i Kvitfjell 13. februar 1994.[1][2]
Verdensmesteren i utfor i 1993 var Luc Alphand og OL-mesteren fra 1992 var Patrick Ortlieb; Franz Heinzer vant verdenscupen i utfor i foregående sesong og Marc Girardelli ledet verdencupen i inneværende sesong.[3][4]
Tommy Moe, en amerikaner av norsk avstamming, slo Kjetil André Aamodt fra Norge med 0,04 sekund og vant gullmedaljen i utfor.[5][6][7] Ed Podivinsky fra Canada vant bronsemedaljen, bare 0,12 sekund bak Moe. Ortlieb kom på fjerde plass, Girardelli kom på femte plass, Alphand på åttende plass og Heinzer fullførte ikke.
Den forrige olympiske mesteren i øvelsen var på start for første gang siden 1976, da mesteren fra 1972, Bernhard Russi, vant sølv. Mesteren fra 1972, Ortlieb, kom på 4. plass, som fortsatt er det nest beste resultatet av an forsvarende mester. Før Russi, hadde bare to mestere deltatt i neste OL-renn i øvelsen, men ingen av dem kom blant de ti beste: Henri Oreiller kom på 14. plass 1952 og Egon Zimmermann fullførte på 13. plass i 1968.
Løypen Olympiabakken startet på 1 020 m over havet med et fall på 838 m og lengden på løypen 3 035 m. Moes vinner tid var 105,75 sekunder, ga en gjennomsnittlig hastighet på 103,319 km/t, med en gjennomsnittlig fallhastighet på 7,924 m/s.
Medaljevinnere | ||||||
![]() |
![]() |
![]() | ||||
![]() |
![]() | |||||
Tommy Moe | Kjetil André Aamodt | Ed Podivinsky | ||||
![]() |
![]() |
![]() |