I dagens verden er Alfa og omega et tema som er i stadig utvikling og skaper stor interesse på ulike områder. Enten det er på det vitenskapelige, kulturelle, teknologiske eller sosiale feltet, har Alfa og omega blitt et referansepunkt og konstant debatt. Over tid har det blitt et av de mest relevante temaene på den offentlige agendaen, og vekket interessen og nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Uten tvil er Alfa og omega et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og dets innvirkning blir stadig tydeligere i samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Alfa og omega og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Alfa og Omega er den første (Α) og siste (Ω) bokstaven i det klassiske (joniske) greske alfabetet.[1] Det er tilsvarende A og Z i det engelske alfabet, og A og Å i det norske.
Det er en vanlig metafor for «først og sist», «alt i alt» eller «det fundamentale», og fungerer som et evighetssymbol. Det er gjennom denne metaforen at bokstavene også har blitt et symbol for Jesus Kristus. Begrepet alfa og omega kommer fra den bibelske frasen «Jeg er Alfa og Omega», koiné gresk ἐγὼ τὸ Α καὶ τὸ Ω.
I Johannes' åpenbaring i Det nye testamente, møter Johannes Jesus igjennom en engel[2] som sier hva som skal hende frem til dommens dag. Engelen sier:
«Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden».
Johannes åpenbaring, kapitel 22, vers 13[3]
Avbildninger av de to greske bokstavene alfa og omega blir brukt blant annet i kirkekunst på inventar, gjenstander og epitafier, i allegorier, dekorasjoner, segl og emblemer. Sammen eller hver for seg finnes de også i bumerker. En av de formene som oppstår når man setter disse sammen, har vært kalt et ave mariamonogram, men det vanlige ave mariamonogram har en sammensetning av A og M.