I dag ønsker vi å snakke om Alf Kristiansen, et tema som har vakt interesse og debatt i nyere tid. Alf Kristiansen er en problemstilling som berører mennesker i alle aldre og bakgrunner, og dens relevans har økt de siste årene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Alf Kristiansen, fra årsaker og konsekvenser til mulige løsninger og tilnærminger for å løse det. Alf Kristiansen er en sak som angår oss alle, og det er viktig å forstå den og vurdere dens implikasjoner i vårt nåværende samfunn. Bli med oss på denne omvisningen til Alf Kristiansen og oppdag mer om dette spennende emnet.
Alf Kristiansen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. jan. 1913![]() Drammen | ||
Død | 7. sep. 1942![]() Trandumskogen | ||
Beskjeftigelse | Jernbanearbeider, motstandskjemper ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Saborg (Osvald-gruppen) |
Alf Kristiansen (født 6. januar 1913 i Drammen, død 7. september 1942 ved Trandumskogen)[1] var en norsk jernbanearbeider fra Drammen, Spania-frivillig, sabotør og motstandsmann.
Alf Kristiansen var sønn av Alfred Kristiansen og Jenny f. Eriksen (f. 1879). Bosatt i Fjellsbyen i Drammen. Han var sveiser på gård, før han dro til sjøs. Hans tilknytning til NSB er uklar, men han kan ha vært ansatt på jernbaneverkstedet Sundland i Drammen der mange andre fra NKP og Osvald-gruppa arbeidet.[1]
Kristiansen var blant de frivillige som meldte seg til tjeneste for å kjempe mot Franco-fascistene under den spanske borgerkrig. Der tjenestegjorde han som sersjant i De internasjonale brigadene.[2]
Han var under andre verdenskrig med i Osvald-gruppen, den norske sabotasjeorganisasjonen som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Kristiansen under dekknavnet «Dagfinn».[3]
Kristiansen var med i gruppen fra sensommeren 1941, og deltok i den store sprengningsaksjonen mot jernbanestasjonene i Oslo i februar 1942. Dessuten var han og Sunde med i sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter i Henrik Ibsens gate 7 i Oslo, 21. august 1942.
Kristiansen ble tatt samme dag. Han satt fengslet på Akershus festning til han ble overført Trandum og henrettet 7. september.[4]