I våre dager er Aleksandriner et tema med stor relevans som vekker stor interesse på ulike områder. Enten det er på det akademiske, vitenskapelige, sosiale eller kulturelle feltet, har Aleksandriner klart å fange oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Dens mange fasetter og implikasjoner gjør det til et tema for konstant studier og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og refleksjonene rundt Aleksandriner, samt dens innvirkning på dagens samfunn og mulige fremtidige implikasjoner.
Aleksandrineren er et fransk versemål som først ble brukt i et heltedikt om Aleksander den store i ca 1180. Versemålet består av en seksfotet jambe med cesur (3-cesur-3). Aleksandrineren var det viktigste versemålet på 1600-tallet. Versene benytter seg som regel av enderim, vekslende mellom mannlig og kvinnelig rim fra verspar til verspar (AAbbCCdd). Noen andre rimmønstre forekommer også.
Et eksempel på en aleksandriner på dansk fra Ludvig Holbergs Peder Paars (trykksterke stavelser og cesur er henholdsvis uthevet med fet skrift og |):
Jeg taler om en Mand|, hvis Skæbne og Bedrifter
Bør billig tegnes an| blant alle Folkes Skrifter.
Av de dansk-norske dikterne var Holberg og Johan Hermann Wessel de som flittigst benyttet seg av aleksandrineren, da særlig i nevnte Peder Paars og Kierlighed uden Strømper.[1]