I dagens verden er Aleksandr Andrejevitsj Ivanov et tema som har blitt aktuelt på ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på økonomi og politikk, har Aleksandr Andrejevitsj Ivanov blitt et grunnleggende element å ta hensyn til i dag. Gjennom årene har Aleksandr Andrejevitsj Ivanov generert debatter, kontroverser og ulike posisjoner som har preget måten vi oppfatter det og forholder oss til det. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene rundt Aleksandr Andrejevitsj Ivanov, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, og analysere betydningen og implikasjonene den har på våre daglige liv.
Aleksandr Andrejevitsj Ivanov | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. juli 1806[1]![]() St. Petersburg[1][2] | ||
Død | 3. juli 1858[1]![]() St. Petersburg[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet | ||
Far | Andrey Ivanovich Ivanov | ||
Søsken | Sergey Ivanov | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevichy kirkegård Tikhvin gravlund | ||
Utmerkelser | Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje (1827) | ||
Aleksandr Andrejevitsj Ivanov (russisk Александр Андреевич Иванов (født 28. juli 1806 i St. Petersburg i Russland, død 15. juli 1858 samme sted) var en russisk kunstmaler, som først og fremst skapte seg et navn som historiemaler, som maler av bibelske tema samt landskapsmaler.
Ettersom Ivanov var oppvokst i en kunstnerfamilie, fikk han allerede som 11-åring plass ved St. Petersburgs kunstakademi, som elev av sin far, Andrej Ivanov.[trenger referanse] Faren var professor i maleri, så tidlig sønnens talent og forsøkte å fremme det. Ivanov fikk to sølvmedaljer for sine tegninger mens han var under utdanning.
I 1824 ble Ivanov tildelt en gullmedalje for bildet Priamos byr Akhilles liket av Hektor (Приам испрашивает у Ахиллеса труп Гектора). Tre år senere fikk han en ny gullmedalje, da for verket Josef tyder drømmen i fengslet (Иосиф в темнице истолковывает сны царедворцам фараона).
Etter avslutningen av utdannelsen mottok Ivanov et stipend som gjorde det mulig for han å reise til utlandet. Han reiste til Roma via Dresden. Den største delen av livet skulle han komme til å oppholde seg i Roma. Mens han var der, ble han venn med landsmannen, forfatteren Nikolaj Gogol.[trenger referanse] I Roma ble han sterkt påvirket av nasareerne.[trenger referanse] Det var i Paris han malte sin versjon av en greske myte, med sitt maleri Bellerofon gir seg i vei til Kimæren (Беллерофонт отправляется в поход против Химеры).
I tiden mellom 1837 og 1857 arbeidet han på maleriet som skulle bli hovedverket hans, Kristus viser seg for folket (Явление Христа народу). Kunstverket er holdt i en nyklassisistisk stil. Til dette maleriet laget han rundt 300 skisser og detaljtegninger, mange av disse er i seg selv sett på som små mesterverk.[trenger referanse]
I 1857 vendte Ivanov tilbake til Russland. Han døde i koleraepidemien året etter.[trenger referanse]
Ivanovs verk er for en stor del å se i Tretjakovgalleriet, samt i Det russiske museet.