I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Aldan (elv), et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder over tid. Aldan (elv) har fanget oppmerksomheten til akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten, siden dens relevans og innvirkning overskrider grenser og disipliner. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å undersøke ulike aspekter knyttet til Aldan (elv), fra dets historiske opphav til dets innflytelse på samtiden. Vi vil fordype oss i betydningen, implikasjonene og mulige fremtidsperspektiver, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette fenomenet.
Aldan | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Føderasjonssubjekt | Sakha | ||
Lengde | 2 273 km[1] | ||
Nedbørfelt | 729 000 km²[1] | ||
Middelvannføring | 5 060 m³/s[2] | ||
Start | Stanovojfjellene | ||
Munning | Samløp med Lena | ||
Sideelver | Amga, Utsjur, Maja | ||
![]() | |||
![]() Aldan 56°25′28″N 123°47′44″Ø | |||
Aldan (russisk: Алдан) er den nest lengste sideelva til Lena i republikken Sakha i Russland. Elva er 2 273 km lang, hvorav rundt 1 600 km er farbar for båttrafikk.
Den har sine kilder i Stanovojfjellene, sørvest for Nerjungri. Den renner deretter mot nordøst forbi Aldan og gjennom Tommot, Ust-Maja, Eldikan og Khandyga, før den snur mot nordvest og munner ut i Lena rundt 150 kilometer nord for Jakutsk.
Aldans største sideelver er Amga, Utsjur og Maja. Nedbørfeltet er kjent for forekomster av gull og for kambriske fossiler.