I dagens verden har Aldabraøya fått ubestridelig relevans på flere områder av samfunnet vårt. Både på det personlige og faglige plan har Aldabraøya blitt et interessetema som genererer debatt, refleksjon og handling. Fra dens innvirkning på mental helse til dens innflytelse på den globale økonomien, har Aldabraøya vekket interessen til akademikere, eksperter og innbyggere som er opptatt av å forstå, analysere og, der det er hensiktsmessig, forbedre dagens situasjon i forhold til dette problemet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Aldabraøya og dens betydning i dagliglivet, samt mulige tilnærminger for å møte utfordringene og mulighetene.
Aldabraøya | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Innskrevet | 1982 | ||
Kriterium | VII, IX, X | ||
Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
Referanse | UNESCO nr. 185 | ||
Aldabraøya er en koralløy i republikken Seychellene i Indiahavet. Den er en del av Aldabraøyene.
Atollen, som er nærmest uberørt av mennesker, er verdens nest største (etter Kiritimati) og har sin egen helt unike fauna, som blant annet inkluderer aldabraskilpadden (Aldabrachelys gigantea), en av verdens få kjempeskilpadder. Øya består i realiteten av fire større øyer som danner atollen, og ca. 40 øyer inne i atollen.
Øya er 34 km lang, 14,5 km bred, med høyder opptil 8 moh, og har et landareal på 155.4 km². Lagunens areal er 224 km², hvorav to tredjedeler er tørt ved lavvann.
De første europeerne som kom til Aldabra var portugisere i 1511. På den tidspunktene var øya allerede kjent av araberne, som har gitt øya dens navn. Øyene ble brukt som base for pirater, ble fransk besittelse fra 1756. I dag er øyene ubebodd, og den tidligere byen Picard på sørvestspissen huser nå bare forskere og oppsynsmenn.