I denne artikkelen vil vi fordype oss i Albert Forsters verden, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Albert Forster vekker konstant interesse i samfunnet, enten det er på grunn av dets innvirkning på historien, dets relevans i nåtiden eller dets projeksjon inn i fremtiden. Langs disse linjene vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Albert Forster, undersøke dens opprinnelse, evolusjon og mulige implikasjoner. Enten det er en ikonisk figur, et kulturelt fenomen eller en relevant begivenhet, vekker Albert Forster interessen til både spesialister og fans, og gir grobunn for refleksjon og debatt.
Albert Forster | |||
---|---|---|---|
Født | 26. juli 1902[1]![]() Fürth | ||
Død | 28. feb. 1952![]() Warszawa | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel[2] | ||
Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull NSDAP tjenestemedalje Danzig-korset Ehrenwinkel der Alten Kämpfer | ||
Albert Forster (født 26. juli 1902 i Fürth i Bayern, død 28. februar 1952 i Warszawa, Polen) var en tysk nasjonalsosialist og SS-general. Fra 1935 til 1945 var han Reichsstatthalter (riksstattholder) og gauleiter i Danzig-Westpreußen.
Han ble etter andre verdenskrig dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dødsdommen ble gjennomført i 1952.
Forster ble født i Fürth i Bayern hvor han gikk på Humanistisches Gymnasium. I 1923 meldte den 21-åringe Forster seg inn i NSDAP og SA, og i 1926 ble han medlem av SS.
I 1930 ble han gauleiter i Fristaden Danzig (nå byen Gdańsk). Her stod han bak den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen våren 1933. I 1939 ledet han agitasjonsarbeidet i fristaden for å få støtte for gjenforening med Tyskland. Forholdet til Danzig (Gdańsk) og hensynet til den overveldende tyske majoritet i fristaden var en av grunnene som ble brukt for den tyske invasjonen av Polen i september 1939.
Etter den tyske invasjonen av Polen ble Forster utnevnt til Reichsstatthalter (guvernør) for Danzig-Westpreußen og hadde nå det høyeste embete både for partiet og staten i området som nå ble en del av Tyskland.
Gauleiterene i de nye annekterte områdene fikk kort tid etter okkupasjonen i oppdrag fra Adolf Hitler om å «germanisere» de okkuperte områdene med beskjed om at «det ikke vil bli stilt noen spørsmål»[3] om hvordan denne «germaniseringen» vil bli gjennomført.
Forster gjennomførte den samme inhumane politikken overfor jødene som øvrige Gauleitere i regime – men inntok en annen holdning i germaniseringen i forhold til polske befolkningen. Han mente at store deler av den polsk-etniske befolkningen i hans Riksgau var Kashubians og ikke polakker og at disse hadde germanske aner. Han gjennomførte en mildere germanisering overfor den polske befolkning – med utvisninger til Generalguvernatet fremfor slavearbeid og deportasjoner.
Han ble forfremmet til Obergruppenführer i 1943.
Forster ble tatt til fange i den britiske okkupasjonssonen etter krigen og utlevert til polske myndigheter. Forster ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og hengt 28. februar 1952 i Mokotowfengselet i Warszawa.