I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Albert Cammermeyer, en sak av aktuell relevans som har vakt stor interesse og debatt. Albert Cammermeyer har vært gjenstand for studier, analyser og refleksjoner av eksperter på området, samt personer som er interessert i å bedre forstå dens virkning og omfang. Gjennom årene har Albert Cammermeyer utviklet seg og fått forskjellige nyanser, noe som gjør det til en ekstremt kompleks og flerdimensjonal sak. I denne forstand er det avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene, dens implikasjoner og mulige konsekvenser på individuelt og kollektivt nivå. I denne artikkelen vil vi fordype oss i universet til Albert Cammermeyer, og adressere dets mange fasetter med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet som er så relevant i dag.
Albert Cammermeyer | |||
---|---|---|---|
![]() Portrett av Fredrik Albert Cammermeyer fra 1913 etter foto fra ca. 1890; malt av Ragnhild Christine Thrane (1853–1913). Oslo Museum | |||
Født | 27. des. 1838[1]![]() | ||
Død | 18. feb. 1893[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Forlegger, bokhandler ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Frederik Albert Cammermeyer (født 27. desember 1838 i Innvik, død 18. februar 1893 i Hvitsten) var en norsk bokhandler og forlegger.
23. mai 1869 giftet han seg med Kaja Jeanette Petrea Nathalie Dybwad (13. januar 1846 – 1. april 1872), datter av bokhandler Christopher Andreas Dybwad (1817 – 89) og Kaja Jeanette Petrea Nathalie Steen (1809 – 78).
Som 17-åring startet han hos Drammen-bokhandleren Harald Lyche (1854) og gikk i 1862 til Jacob Dybwad i Kristiania, der han i 1867 etablerte Alb. Cammermeyers bokhandel og forlag. Det ble i sin tid det eneste norske forlag som kunne måle krefter med den danske forlagsdominansen. Bokhandelen hadde et utvidet repertoar samt stilte ut og solgte kunst. I 1870 ansatte han den første kvinnelige ekspeditør i en norsk bokhandel.[2] Cammermeyer, som først ble nektet medlemskap i Bokhandlerforeningen (1867), ble opptatt i 1868 og var formann der fra 1886 til 1891. Etter at han ble syk, overlot han bokhandelen til tre av sine medarbeidere i 1888; i 1965 ble denne overtatt av Johan Grundt Tanum, og ble etter flere eieroverdragelser, en del av kjeden Tanum bokhandel i 1995 og i 2007 en del av Cappelen Damm. Forlagsdelen ble overtatt av Lars Swanström i 1890 og ble drevet til frem hans død i 1939. Albert Cammermeyer døde i 1893 av hjertesvikt.
Albert Cammermeyers farfars far var Johan Sebastian Cammermeyer (1730 – 1819) som kom fra København til Bergen i 1754 og ble først gift med Maren Heiberg (1742 – 1812) og således morfar til Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (se slekten Heiberg). Etter Marens død giftet han seg med Anne Gude, de fikk Johan Siegfried Cammermeyer (1757 – 1844), Alberts farfar. Albert Cammermeyers far var distriktslegen Johan Widing Heiberg Cammermeyer (1805 – 56) som hadde praksis i Innvik 1836 – 41 og i Eid i Nordfjord 1841 – 55 inntil han døde av bronkitt.[3] Hans mor var Karen Sofie Sehested Arctander (1809 – 72). Albert flyttet i 1854 til morens familie i Drammen. Etter farens død i 1856 flyttet også resten av familien til Drammen.