Alan Walker (musikkviter)

--- Spørsmålet om Alan Walker (musikkviter) er av største betydning i dag. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet, er det avgjørende å forstå implikasjonene og mulighetene dette emnet gir. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Alan Walker (musikkviter), fra dens innvirkning på dagliglivet til dens innflytelse på økonomi og politikk. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om saken, for å gi en helhetlig og objektiv visjon om Alan Walker (musikkviter). Les videre for å oppdage alt du trenger å vite om dette fascinerende emnet!

Alan Walker
Født6. apr. 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata (95 år)
Scunthorpe[4]
BeskjeftigelseMusikkforsker, musikkhistoriker, professor, biograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Durham
NasjonalitetStorbritannia
Canada
Medlem avRoyal Society of Canada
UtmerkelserJames Tait Black Memorial Prize (1983)
Medlem av the Royal Society of Canada
Æresdoktor ved McMaster University
Musikalsk karriere
SjangerRomantisk
Aktive år1956–

Alan Walker (født 6. april 1930[5]) er en britisk-kanadisk musikkviter og universitetsprofessor kjent for sin biografi om den ungarske komponisten Franz Liszt.

Biografi

Walker ble født i Scunthorpe i Lincolnshire.[5] Han mottok et LGSM-sertifikat i 1949,[5] et ARCM i 1950,[5] en bachelorgrad i musikk fra Universitetet i Durham i 1956[5] og en doktorgrad i musikk i 1965.[5] Mellom 1957 og 1960 studerte han privat sammen med Hans Keller. Disse studietimene ble gjenopptatt da Walker møtte Keller ved BBC i 1961.

I perioden 1958–61 foreleste Walker ved Guildhall School of Music,[5] hvor han hadde studert piano sammen med Alfred Nieman tidligere.[5] Niedman var kjent for å lære bort improvisoriske teknikker.[6] Han underviste også ved Universitetet i London mellom 1954 og 1960.[7] Walker arbeidet ved BBC Radio Music Division som en produsent mellom 1961 og 1971.[5][8] Walker ga opp radioproduksjon til fordel for en stilling som musikkprofessor ved McMaster University i Hamilton i Ontario, hvor han ledet Department of Music i perioden 1971-1980 og 1989–1995.[5] I 1981 ble han ansvarlig for opprettelsen av McMaster of the first graduate program innenfor musikkritikk i Canada.[5] Siden 1995 har han vært professor emeritus ved McMaster.[9] Mellom 1984 og 1987 var han «Distinguished Visiting Professor of Music» ved City University i London.[7]

Hans tre-binds biografi om Franz Liszt, som han brukte 25 år på å fullføre, har blitt veldig godt mottatt. Ofte brukte adjektiver i beskrivelser av verket er blant annet «monumental»[10][trenger referanse] «magisterial»,[11][trenger referanse] og har blitt antatt å ha «gravet opp mye nytt stoff og gitt en sterk impuls til videre utforskning».[11] Walker har selv sagt at da han fant ut at «det ikke fantes én anstendig bok på engelsk om Liszt», tenkte han at han måtte skrive en selv.[8] Han bemerket dog at han måtte forholde seg til kildene og dokumenterte fakta, og at han ikke kunne lage påstander som ikke kunne verifiseres av en troverdig kilde.[8]

Det første bindet av biografien vant James Tait Black Memorial Prize innenfor biografi i 1983[12] og ble kåret til beste musikkboken av Yorkshire Post Newspapers i 1984.[5] Biografien, bestående av tre deler, ble tildelt Royal Philharmonic Society Book Award i 1999.[13][trenger referanse]

TIME Magazine roste biografien og kalte den «et strukturert portrett av Liszt og hans tid uten sidestykke»,[14] og hevdet videre at Walkers verk var «like sterk på musikken som på hans liv»,[14] og at det fortalte om «Liszts lik med større forståelse og klarhet enn noen annen tidligere biograf.»[14] The New York Times anmeldte det andre bindet i serien, og kritiserte Walker for å ha et «for positivt syn på helten», men kalte allikevel hans utforskning av emnene rundt Liszt «imponerende», og skrev at «det kan virke som herr Walker vet alt om livet til Liszt, alt tilknyttet Liszt, gjennom hver eneste dag i det lange livet til det geniet».[15] Musikkritikeren Tim Page i The Washington Post inkluderte det tredje bindet i serien i hans årets-beste-bøker-liste, og kalte den «utvilsomt et landmerke» og «omhyggelig detaljert, lidenskapelig skrevet og til tider svært berørende».[16]

Walker har også skrevet mye om Robert Schumann og Frédéric Chopin, og han underviser fremdeles i Canada, USA og Storbritannia om de tre musikerne.

Walker bor i Ancaster i Ontario.[7] Han er direktør for «The Great Romantics», en årlig festival i Hamilton, Ontario.[17]

Æresbevisninger

  • Honorary Fellow of the Guildhall School of Music, 1974.[5]
  • Hungarian Liszt Society Medal, 1980[7]
  • American Liszt Society Medal, 1984[7]
  • Fellow of the Royal Society of Canada, 1986[5]
  • Pro Cultura Hungaria Medal (Government of Hungary), 1995[7]
  • Honorary D. Litt (honoris causa) from McMaster University, 2002[7]

Publikasjoner i utvalg

  • 1962 – A Study in Music Analysis
  • 1966 – An Anatomy of Musical Criticism
  • 1967 – Symposium on Chopin (red.)
  • 1970 – Symposium on Liszt (red.)
  • 1970 – Franz Liszt: The Man and His Music. New York: Taplinger Publishing ISBN 0-8008-2990-5.
  • 1972 – Robert Schumann: The Man and His Music, 1972. ISBN 0-214-66805-3.
  • 1972 – Symposium on Schumann (red.), 1972.
  • 1983 og 1987 – Liszt: v. 1. The virtuoso years, 1811-1847. Innbunden utgave publisert av Knopf, 1983, pocketutgave utgitt av Ithaca: Cornell University Press og revidert, 1987. ISBN 0-394-52540-X for alle tre innbundne utgaver. ISBN 0-8014-9421-4 for v. 1 revidert.
  • 1989 – Liszt: v. 2. The Weimar years, 1848-1861. Knopf and Cornell University Press (intet nytt materiale), 1989. Revised ISBN 0-8014-9721-3.
  • 1991 – Liszt, Carolyne, and the Vatican: The Story of a Thwarted Marriage (sammen med Gabriele Erasmi). 1991.
  • 1995 – The Diary of Carl Lachmund: An American Pupil of Liszt (Editor), 1995.
  • 1996 og 1997 – Liszt: v. 3. The final years, 1861-1886. Knopf and Cornell University Press, 1996 and 1997. Cornell edition has ISBN 0-8014-8453-7.
  • 2002 – The Death of Franz Liszt: Based on the Unpublished Diary of his Pupil Lina Schmalhausen (red.). Cornell University Press, 2002. ISBN 0-8014-4076-9.
  • 2005 – Reflections on Liszt, 2005.
  • 2009 – Hans von Bülow: a Life and Times, OUP, 2009.

Walker har også skrevet over 100 artikler for vitenskapelige musikkpublikasjoner,[7] blant annet en biografiartikkel om Liszt for Grove's Dictionary of Music and Musicians (2001).[7] Han har blant annet skrevet:

  • «Aesthetics versus Acoustics», The Score, nr. 27, juli 1960.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 79782
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Alan Walker (musicologist), SNAC Ark-ID w6sv29qg, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Walker, Alan» (på engelsk). Encyclopedia of Music in Canada. Besøkt 25. oktober 2010. 
  6. ^ Brynjulf Stige (stipendiat ved universitetet i Oslo) (1999). «Healing Heritage: Exploring the Tonal Language of Paul Nordoff». Nordic Journal of Music Therapy (på engelsk) (8 utg.) (2): 214–7. Arkivert fra originalen 16. oktober 2006.  Via Barcelona Publishers hjemmeside.
  7. ^ a b c d e f g h i «Alan Walker: Finding Aids» (på engelsk). The William Ready Division of Archives and Research Collections, McMaster University. Arkivert fra originalen 6. november 2006. Besøkt 27. oktober 2010. 
  8. ^ a b c «Dr. Alan Walker» (på engelsk). McMaster University. Arkivert fra originalen 7. februar 2007. Besøkt 27. oktober 2010. «not to make a major statement that couldn't be supported by documents and because Liszt himself was a traveller the archives were everywhere» 
  9. ^ «Four to receive honorary doctorates at Fall Convocation November 9» (på engelsk). McMaster University. 5. november 2001. Arkivert fra originalen 28. juni 2006. Besøkt 27. oktober 2010. 
  10. ^ Klára Hamburger (2005). «Death in Bayreuth: An Unknown Document about the Death of Franz Liszt». Hungarian Quarterly (på engelsk) (vinter utg.). Arkivert fra originalen 20. mars 2007. 
  11. ^ a b «The Cambridge Companion to Liszt» (på engelsk). Cambridge University Press]. Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 27. oktober 2010. «unearthed much new material and provided a strong stimulus for further research» 
  12. ^ «The Prize Winners» (på engelsk). University of Edinburgh. Arkivert fra originalen 15. januar 2007. Besøkt 27. oktober 2010. 
  13. ^ Walker Finding Aids, Vol. 2 Arkivert 18. august 2011 hos Wayback Machine. (engelsk)
  14. ^ a b c Elliot Ravetz (2. september 1996). «The Book of Liszts: Finally, a Biography that Does Justice to All Facets of Franz Liszt's Messy Life and Protean Work». TIME Magazine (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. november 2010. Besøkt 28. oktober 2010.  « textured portrait of Liszt and his times without rivalequally strong on the music and the lifewith greater understanding and clarity than any previous biographer»
  15. ^ Harold C. Schonberg (14. juli 1989). «Books of The Times; A Scholarly Crusader for Franz Liszt». The New York Times (på engelsk).  «Mr. Walker can see only the good, and will stand for no criticism of his hero incredible.... Mr. Walker seems to know everything about Liszt, and anything connected with Liszt, during every single day of the long life of that genius.»
  16. ^ Tim Page (12. august 1996). «Informed Opinions: Experts Pick Their Favorites». The Washington Post (på engelsk).  «unquestionably a landmark» «meticulously detailed, passionately argued and sometimes wrenchingly moving»
  17. ^ «Roots & Legacy: Alan Walker». Universitetet i Georgia. Arkivert fra originalen 13. februar 2007. Besøkt 27. oktober 2010.  En feiring av Liszt og Matthay, fremført av American Liszt Society og American Matthay Association.[død lenke]

Eksterne lenker