I dagens verden er Al-Ghab-sletten et tema som er i stadig utvikling og skaper stor interesse på ulike områder. Enten det er på det vitenskapelige, kulturelle, teknologiske eller sosiale feltet, har Al-Ghab-sletten blitt et referansepunkt og konstant debatt. Over tid har det blitt et av de mest relevante temaene på den offentlige agendaen, og vekket interessen og nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Uten tvil er Al-Ghab-sletten et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og dets innvirkning blir stadig tydeligere i samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Al-Ghab-sletten og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Ghabsletten (arabisk سهل الغاب, Sahl el Ghab) er en frodig slette nordvest i Syria.[1] Dalen ble i hundrevis av år overflommet av vann fra Orontes, som gjorde sletten til et sumpområde.[2][3] Ghabprosjektet ble satt i gang i 1950-årene for å drenere dalen og gjøre den beboelig og dyrkbar.[4] Dette gav Syria et område på 41.000 km² med kunstig bevannet jordbruksland.[5]
Dalen skiller al-Ansariyahfjellene i vest fra Zawiyahfjellene og platået øst i regionen.[1] Dalen er 63 km lang og 12,1 km bred.[2]
Prosjektet startet i 1953 og tegnes som et av de viktigste hydrologiske prosjekter nord i Syria. På grunn av en slak helling (0,10 %) i Orontes i området omkring Asharnah, gav ikke elva nok vann til de omliggende områdene. Prosjektet drenerte sletten Orontes strømmet over og ble helt drenert i 1968 og gav 11 000 familier nytt jordbruksland.[4]
Ghabprosjektet gjorde at store områder kunne oppdyrkes og det ble utviklet et nytt irrigasjonssystem. Systemet omfattet demninger og kanalnettverk for drenering. Store demninger ble bygd i Mhardeh, Zayzun, Qarqur og andre landsbyer. Dammen ved Mhardeh, bygdt i 1961, er 40 meter høy og 200 meter lang og holder 65 mill. kubikkmeter vann.[4] Zeyzoundammen, bygd i 1996, var 32 meter høy og heldt 71 mill. kubikkmeter vann. Den brøt sammen i juni 2002 og 22 mennesker mistet livet og et 80 kvadratkilometer stort landområde ble overflommet nedenfor demningen.
Andre fordeler med Ghabprosjektet er utbedrinear i kommunikasjonssystemene ved bygging av veier og jernbane, som tidligare ikke var mulig på grunn av myrområdene. I tillegg ble det langt mindre malaria siden det var langt mindre stillestående vann.[4]