Aksel Hennie

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Aksel Hennie, som har vakt stor interesse i det akademiske og vitenskapelige miljøet de siste årene. Aksel Hennie er et tema som er mye omtalt i vitenskapelig litteratur og har vakt interesse hos forskere fra ulike disipliner. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Aksel Hennie bli analysert, med mål om å tilby en helhetlig og oppdatert visjon om dette temaet. I tillegg vil de praktiske og teoretiske implikasjonene av Aksel Hennie bli undersøkt, samt mulige veier for fremtidig forskning på dette feltet.

Aksel Hennie
Aksel Hennie i 2012
Født29. okt. 1975Rediger på Wikidata (49 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeaterhøgskolen (1999–2001)
Romerike Folkehøgskole
EktefelleKaroline Hegbom (2019–)[1]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
6 oppføringer
Amandaprisen for beste regi (2005) (for verk: Uno)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2003) (for verk: Jonny Vang)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2009) (for verk: Max Manus)
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2014) (for verk: Pioner)
Kanonprisen for beste manus (2004) (for verk: Uno)
Kanonprisen for beste hovedrolle (2004) (for verk: Uno)
Aktive år1998–
IMDbIMDb
Aksel Hennie på Commons

Aksel Hennie (født 1975) er en norsk skuespiller kjent fra filmer som Hodejegerne, Jonny Vang, Uno og Max Manus.

Oppvekst

Han er oppvokst på Lambertseter i Oslo.[2] I 1996 ble Aksel Hennie og kameraten Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av tagging. Hennie malte graffiti under kunstnernavnene Mikro og Ceel. De fikk begge erstatningsdommer og betinget fengsel. Hennie ble utstøtt av miljøet som var av den oppfatning at han tystet på kameratene sine. Situasjonen dannet grunnlaget for filmen Uno som Hennie både skrev manus, regisserte og spilte hovedrollen i. Flere av personene i den tidligere kretsen rundt ham er i dag en del av det politiet betegner som gjeng- og ransmiljøet på Østlandet. Dommen mot Hennie var en av de første taggerdommene i Norge.[3]

Han var en tid forlovet med artisten Tone Damli Aaberge.[4] Han ble i 2019 gift med Karoline Hegbom.

Skuespillerkarriere

Hennie er utdannet ved Teaterhøgskolen. Han har medvirket i sentrale roller på scenen som blant annet Flammefjes og Lomman full av stein ved Teatret Vårt, samt Svart mjølk og Kaos er granne med Gud ved Det norske teatret. Han var også med i originalbestningen på storsuksessen TanGhost (basert på Henrik Ibsens Gengangere) hvor han spilte Oswald. Hennie har også spilt tittelrollen i William Shakespeares Hamlet på Oslo Nye Teater i 2006, og spilte høsten 2009 og våren 2010 sammen med Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i stykket Drapene i Aalst for POS Theatre Company.

Han har spilte sentrale roller i filmer som Jonny Vang (2003), Buddy (2003), Hawaii, Oslo (2004) og Uno fra 2004 (som han i tillegg regisserte og skrev manus til). Hovedrollen i Jonny Vang ble hans gjennombrudd. I 2008 spilte han hovedrollen i storproduksjonen Max Manus som omhandlet motstandsmannen med samme navn. Filmen ble en stor publikumssuksess i Norge. I 2011 spilte han i filmen Hodejegerne, som også ble lansert internasjonalt.

Han har også medvirket i noen utenlandske filmer. Blant annet har han hatt en birolle i den amerikanske science fiction-filmen The Martian fra 2015, og i science fiction-grøsseren The Cloverfield Paradox fra 2018.

Han har også hatt sentrale roller i tv-serier som Torpedo og Nobel – fred for enhver pris.

Hennie har også vært involvert i produksjon av reklamefilm og har vunnet Gullfisken i 2007, 2008 og 2017.

I 2021 spilte han rollen som den onde løytnanten Kaptein Hole i sesong 2 av NRK-serien Førstegangstjenesten.

Priser

  • 2003: Amandaprisen: Årets mannlige hovedrolle for Jonny Vang
  • 2003: Brussels European Film Festival: Beste skuespiller for Jonny Vang
  • 2004: Berlin International Film Festival: EFP Shooting Star
  • 2004: Viareggio EuropaCinema: Beste skuespiller for Uno
  • 2004: Lübeck Nordic Film Days: Prize of the Ecumenical Jury for Uno
  • 2004: Molodist Film Festival, Kiev: FIPRESCI-prisen for Uno
  • 2004: Kanonprisen: Beste hovedrolle for Uno
  • 2004: Kanonprisen: Beste manus for Uno
  • 2005: Den norske filmfestivalen: Folkets filmpris[5]
  • 2005: Amandaprisen: Beste regi for Uno
  • 2005: Festival Premiers Plans d'Angers, France: Juryens spesialpris
  • 2005: Cinequest Film Festival: Best First Feature Award
  • 2005: Nordic Film Festival, Rouen, France: Juryens Grand Prix
  • 2005: Palic International Film Festival: Silver Tower
  • 2009: Amandaprisen: Beste mannlige hovedrolle for Max Manus
  • 2014: Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Pionér[6]
  • 2017: Monte-Carlo TV Festival: Outstanding Actor in a Drama TV Series for Nobel - fred for enhver pris

Nominasjoner

Filmografi

Utdypende artikkel: Aksel Hennies filmografi

Skuespiller

Film

TV

Animasjonsfilmer, -serier og videospill (stemmer)

Regissør

Manusforfatter

Referanser

  1. ^ Dagbladet, Marcus Brenden, Vilde Holta Røssland, «Nå er de gift», utgitt 6. september 2019, besøkt 6. september 2019
  2. ^ «Evig pint»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. Besøkt 10. januar 2017. 
  3. ^ Nicolai Heyerdahl, Frode Hansen (7. oktober 2004). «Aksel Hennies hemmelige fortid». Dagbladet. Besøkt 11. oktober 2007. 
  4. ^ Brenden, Marcus (20. februar 2019). «Tone Damli og Aksel Hennie: - - Et voldsomt og smertefullt brudd». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. september 2020. 
  5. ^ «Folkets filmpris til Aksel Hennie». nrk.no. 26. august 2005. Besøkt 30. juli 2020. 
  6. ^ «Dette er Amanda-vinnerne 2014». VG. 17. august 2014. Besøkt 17. august 2014. 
  7. ^ «Førstegangstjenesten». Filmfront. Besøkt 6. oktober 2022. 

Eksterne lenker