Akrylmaling
I denne artikkelen skal vi utforske temaet Akrylmaling fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Akrylmaling er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter på området, så vel som allmennheten, på grunn av dets relevans og betydning i dag. På denne måten vil vi analysere de forskjellige aspektene knyttet til Akrylmaling, fra dets historie og utvikling, til dets implikasjoner i dagens samfunn. For å tilby et helhetlig og balansert syn, vil vi også ta for oss kontroversene og debattene som har oppstått rundt dette temaet, i et forsøk på å belyse dets ulike fasetter. Dermed avdekkes Akrylmaling som et tema med stor relevans og interesse, som fortjener å bli analysert og forstått i dybden.
Akrylmaling er maling der bindemiddelet er en akrylpolymer som er vannløselig før tørringen; etter tørringen gir den en fleksibel film som er uoppløselig i vann og ikke gulner.[1] Akrylmaling er luktsvak og regnes for mindre farlig for malere enn oljebaserte malinger med løsemidler av terpentin/white spirit-typen.
Akrylmaling for billedkunst
Malingtypen har vært kommersielt tilgjengelig fra 1955 da den amerikanske fabrikanten Liquitex startet produksjonen. Noe senere kom fargene på tuber som kunstnerfarger, som har fått stor popularitet fordi de tørker fort og er overmalbare etter kort tid uten uønskede bivirkninger. Som med oljemaleriet kan en tilsette ulike malemidler for å forlenge tørketiden, endre transparens eller gjøre fargen blankere. Det finnes også spesialferniss for akrylbilder.
Pigmenter i akrylmaling
Akrylmediet er basisk, og på grunn av dette byttes ofte tradisjonelle pigmenter ut med syntetiske varianter.[1][2]
Til bruk som interiørmaling
Til interiørbruk er akrylmaling tilgjengelig i alle ønskede fargevarianter og fra blank til matt, hvorav de mest vanlige variantene er 15 matt, 40 halvblank og 80 blank.
Se også
Referanser
- ^ a b Smith, Ray (2003). Kunstnerens håndbok. Egmont. s. 203. ISBN 82-04-10176-7.
- ^ http://www.artiscreation.com/ColorCharts.html.