I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Afanasij Fet på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra hans innflytelse på teknologi til hans rolle i populærkulturen, har Afanasij Fet satt et betydelig preg på den moderne verden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Afanasij Fet har formet vår tro, verdier og atferd, og hvordan dens fortsatte tilstedeværelse fortsetter å påvirke livene våre i dag. Denne artikkelen søker å gi en dypere forståelse av Afanasij Fet og dens relevans i dagens verden, samt reflektere over dens fremtid og utvikling.
Afanasij Fet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. nov. 1820[1]![]() Mtsensk uyezd | ||
Død | 21. nov. 1892[1]![]() Moskva[2] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, selvbiograf, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva (1838–1844) | ||
Ektefelle | Maria Petrovna Fet-Shenshina | ||
Far | Afanasy Neofitovich Shenshin | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Storhertugdømmet Hessen | ||
Utmerkelser | 3. klasse av Sankta Annas orden (1852) 3. klasse av Sankta Annas orden (1885) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Afanasij Afanasjevitsj Fet (født 5. desember 1820, død 3. desember 1892) var en russisk poet.
Han var sønn av en tysk mor, som forlot sin ektemann for å gifte seg med adelsmannen Afanasij Sjensjin, og det var fra moren Fet hadde sitt tyske navn. Den ortodokse kirke nektet å godkjenne ham som en adelsmann, på grunn av sin uekte fødsel, og hele sitt liv kjempet Fet for å få adelstittelen og navnet etter faren.[trenger referanse] I 1873 fikk han det etter godkjennelse av tsar Aleksander II, men da var han allerede kjent som poeten Fet, og det er med dette navnet han blir husket.
Fet var en forløper for retninger innen modernismen, med sin knappe stil og utstrakte bruk av substantiv og adjektiv på bekostning av verb.[trenger referanse] Symbolister som Bely og Ivanov utviklet dette videre. Fet trodde på kunsten for kunstens egen skyld.[trenger referanse]