I denne artikkelen vil temaet Address Resolution Protocol bli tatt opp, som har vakt stor interesse på ulike områder. Address Resolution Protocol er et tema som har skapt debatt og diskusjon i dagens samfunn, og dets relevans har vært økende de siste årene. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å analysere ulike aspekter knyttet til Address Resolution Protocol, og gi et omfattende syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil forskjellige perspektiver og meninger bli utforsket for å forstå viktigheten av Address Resolution Protocol i dag.
| Applikasjonslaget |
|---|
| Transportlaget |
| Nettverkslaget |
| Datalink-laget |
Address Resolution Protocol (ARP) er en protokoll som opererer på datalink-laget i OSI-modellen og brukes til å finne adresser på data datalink-laget utfra adresser på nettverkslaget. ARP er spesifisert i IETF RFC 826. ARP var i utgangspunktet utformet uavhengig av IP-protokollen, men brukes i praksis nesten utelukkende i forbindelse med IP.
Typisk blir ARP brukt på denne måten: En nettverksvert benytter IP-protokollen på nettverkslaget, men for å kommunisere med en annen vert på det lokale nettverket må verten vite MAC-adressen til mottakeren. ARP fungerer på den måten at verten som skal sende en pakke kringkaster en ARP-pakke som inneholder IP-adressen til mottakeren. Sender venter så på et svar fra verten som benytter den IP-adressen. En vert kan også svare på vegne av andre verter. Dette kalles proxy arp.
Hver vert på nettverket vedlikeholder en hurtigbuffer med IP-adresser og tilhørende MAC-adresser for å slippe å gjenta prosessen for hver enkel pakke som overføres. Oppføringer i hurtigbufferen slettes etter en viss tid, og verten må sende en ny ARP-forespørsel.