Achtung Baby

I dag skal vi snakke om Achtung Baby, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Achtung Baby er et tema som dekker flere aspekter og kan tolkes på forskjellige måter avhengig av tilnærmingen som er gitt til det. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Achtung Baby vakt stor interesse og det er derfor vi ønsker å fordype oss i dette temaet for å bedre forstå det og være klar over alle implikasjonene det medfører.

Achtung Baby
FormatLP
Artist, bandU2
Utgitt19. november 1991
Innspiltoktober 1990–
september 1991
SjangerRock
Alternativ rock
Lengde00:55:27
Lengde55:27
SpråkEngelsk
PlateselskapIsland
Komponist(er)U2
Låtskriver(e)Bono
Produsent(er)Daniel Lanois, Brian Eno, Steve Lillywhite
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Rattle And Hum
(1988)
Achtung Baby
 Zooropa
(1993)
Achtung Baby på Commons

Achtung Baby er det sjuende studioalbumet fra den irske rockegruppen U2. Turnéen til U2s forrige album, Rattle And Hum, ble avsluttet med ordene om at bandet måtte «go away and dream it all up again». Bandet følte de hadde stivnet i sitt musikalske uttrykk og ville hente ny inspirasjon. Valget falt på Berlin og Hansa Studios, der blant andre Lou Reed og David Bowie hadde spilt inn musikk på 1970-tallet. Men oppholdet ble ikke på langt nær så fruktbart som håpet, og bandet var nær ved å oppløses.

Det som reddet bandet og albumet, var sangen «One». The Edge kom opp med et alternativt riff til sangen «Mysterious Ways», men i stedet for å bruke det på denne sangen skrev Bono en ny tekst om samhold. Og gruppen ble enige om å legge stridigheten til side og dra hjem til Dublin med det materialet de hadde og jobbe videre derifra.

Albumet tok U2 inn i en ny retning. Lyden av industri og et Europa i forandring preget albumet, og førstesingelen «The Fly» har av Bono blitt beskrevet som lyden av fire menn som sager ned «the joshua three». Sangene var også mørkere enn før, med temaer som hjelpeløshet og brutte forhold. Under innspillingen ble gitaristen The Edge skilt, og Bono brukte dette i tekstene sine. Men det var også med dette albumet U2 oppdaget ironien og latterliggjorde sine egne roller som pretensiøse rockestjerner. Dette lot seg best merke på den påfølgende Zoo TV-turneen.

Albumet har tilbragt tilsammen 22 uker på VG-lista, med en 4.-plass som beste notering.

Sporliste

  1. «Zoo Station» (4:36)
  2. «Even Better Than the Real Thing» (3:41)
  3. «One» (4:36)
  4. «Until the End of the World» (4:39)
  5. «Who's Gonna Ride Your Wild Horses» (5:16)
  6. «So Cruel» (5:49)
  7. «The Fly» (4:29)
  8. «Mysterious Ways» (4:04)
  9. «Tryin' to Throw Your Arms Around the World» (3:53)
  10. «Ultra Violet (Light My Way)» (5:31)
  11. «Acrobat» (4:30)
  12. «Love Is Blindness» (4:23)

Musikk av U2, tekst av Bono og The Edge.

Singler fra albumet

  • «The Fly» (8 uker på VG-lista, beste plassering nr.1)
  • «Mysterious Ways»
  • «One»
  • «Even Better Than the Real Thing»
  • «Who's Gonna Ride Your Wild Horses» (1 uke på VG-lista med en 10 plass)

Personell

Øvrige medvirkende

Eksterne lenker