I dagens verden har Acanthopidae blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Acanthopidae vekker ofte debatt og kontrovers, og skaper bred interesse for forståelsen og analysen. Opp gjennom historien har Acanthopidae spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket ulike sider ved det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Acanthopidae, og analysere dens innvirkning i dag og dens relevans for fremtiden.
Acanthopidae | |||
---|---|---|---|
![]() Metilia brunnerii
| |||
Nomenklatur | |||
Acanthopidae Ehrmann, 2002 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Underklasse | Vingede insekter | ||
Orden | Knelere | ||
Familie | Acanthopidae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 70 | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Acanthopidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen knelere.
Artene i familien er middelsstore, slanke, grønne eller brunlige knelere. De kjennes lettest på at forbeina er påfallende lange (minst så lange som mellom- og bakbein). Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Fasettøynene er mer eller mindre utstående, ofte spisse. Pronotum er mye lengre enn bredt. Forbeina er kraftige, lårene likevel mindre fortykket enn hos de fleste andre knelere. Forlårene- og -leggene har pigger på undersiden og griper mot hverandre for å holde byttet fast, som vanliog hos knelere. Forleggen har en krum, skarp spisstorn. Mellom- og bakbeina kan ha utvidete lår og legger, men føttene er slanke. Vingene er ganske variable og kan være reduserte. Forvingene er vanligvis hornaktige, av ulike form. Bakvingene kan ha skarpe farger.
Acanthopidae ser bare ut til å finnes i Sør-Amerika.
Acanthopidae blir noen ganger regnet som en underfamilie av Mantidae.