Abu’l Fida

I denne artikkelen vil temaet Abu’l Fida bli tatt opp fra ulike perspektiver og tilnærminger. Abu’l Fida er et tema med stor relevans i dagens samfunn, som har skapt stor debatt og interesse innenfor ulike fagområder. Gjennom disse sidene vil dets implikasjoner, innvirkning og mulige løsninger analyseres, med sikte på å tilby en omfattende og fullstendig visjon av Abu’l Fida. Både de positive aspektene og utfordringene det representerer vil bli undersøkt, og gir leseren et bredt spekter av informasjon som lar dem forstå dette emnet fullt ut og danne seg en informert mening om det.

Abu’l Fida
Fødtأبو الفداء
november 1273Rediger på Wikidata
Damaskus[1]
Død27. okt. 1331Rediger på Wikidata
Hama[2]
BeskjeftigelseGeograf, historiker, astronom, astrolog, politiker, hersker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Emir of Hama (1300–1331) Rediger på Wikidata
BarnAl-Afdal Muhammad
Abu’l Fida på Commons

Abu'l Fida (eller Ismail Abu'l-Feda, arabisk: أبو الفداء|d=Abū l-Fidāʾ, latinsk: Abulfeda, fullstendig navn Abu 'l-Fidā Ismāʿīl ibn ʿAlī al-Ayyūbī ad-Dimašqī al-Ḥamawī; født i 1273 i Damaskus, død 27. oktober 1331 i Hama) var en kurdisk fyrste, historieskriver og geograf.

Liv og virke

Skildring av beleiringen av Tripoli, fra 1200-tallet eller 1300-tallet

Bakgrunn

Han var av ayyubidenes slekt, sønn av al-Malik al Afdal, og bror til al-Malik al-Mansur, herskeren over Hamat. Som gutt viet han seg helt til studiet av Koranen og vitenskapene i hjembyen Damaskus, men fra sitt tolvte leveår og fremover var det militære ekspedisjoner som skulle fylle hans liv.

Militær

Abu'l Fida kjempet først i flere år sammen med mamelukkene mot korsfarerne. Han var som 12-åring blant de deltakende i 1285 ved beleiringen av johanitternes borg Margat, og som sekstenåring i 1289 ved beleiringen av Tripolis. Han var i 1291 også med på beleiringen av den siste av korsfarernes befestede byer, Akko, da som del av en kontingent ledet av emiren Baibars al-Dewadar fra Kerak.

Senere kjempet han i Kilikia mot mongolene og deres allierte armenere. Handeltok på beleiringen av Qal'at ar-Rum.

Hersker

Han ble særlig høyt skattet av sultanen an-Nasir Muhammad I, som i 1310 gjorde ham til stattholder over Hamah. Til tross for at han var vasall under Egypt fikk han i 1320 den arvelige sultanverdigheten. Det var etter at han det samme år ghadde ledsaget sultanen på hajj (pilegrimsferd) til Mekka.

Forfatterskap

  • Hans mest kjente verk er Mukhtasar Tarikh al-bashar («Kompendium over menneskehetens historie»), som strekker seg fra skapelsen til år 1329.
  • Dessuten må nevnes Taqwin al-buldan («Landenes geografi»). Dette verket er, like som hans historieverk, fundert på tidligere forfatters verker, som flor eksempel verker av Ptolemæus og Muhammad al-Idrisi. En lang introduksjonn omn forskjellige geografiske temaer er fulgt av 28 seksjoner i tabularisk form med verdens viktigste byer. Etter hvert navn angis lengdegrad, breddegrad, klima, staving, og så obervasjoner fra andre kilder. Deler av boken ble oversatt og publisert så tidlig som i 1650 i Europa. Bemerkelsesverdig er at Abu'l-Fida oppgir korrekt breddegrad og lengdegrad for den kinesiske byen Quanzhou,[3] som arabiske handelsfolk hadde et egen navn for, Zaitun.
  • Han skrev også en bok om medisin, Kunash (الكُنّاش).

Oppkalling

Abu'l-Fida (Abulfeda) har også blitt navnegiver til et av månens kratere.

Litteratur

  • Helaine Selin (utg.): Encyclopaedia of the history of science, technology, and medicine in non-western cultures. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1997, ISBN 0-7923-4066-3.
  • Gibb, H.A.R. (1986). «Abu'l Fidā». The Encyclopaedia of Islam. Volume 1: A-B. Leiden: Brill. s. 118–119. 
  • Studies on Abul-Fida' al-Ḥamawi (1273-1331 A.D.) by Farid Ibn Faghül, Carl Ehrig-Eggert, E. Neubauer. Institute for the History of Arabic-Islamic Science (Institut für Geschichte der Arabisch-Islamischen Wissenschaften) at the Johann Wolfgang Goethe University, Frankfurt am Main, Germany, 1992.
  • Encyclopedie de l'Islam, 2nd ed. E.J. Brill, Leiden and G.P. Maisonneuve, Paris, 1960.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  3. ^ Abu’l Fida fra Google Books

Eksterne lenker