I denne artikkelen vil vi ta for oss Abdala (vaksine), et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker fra ulike områder og profiler. Abdala (vaksine) er et mye omdiskutert tema som har gitt opphav til motstridende meninger, generert et bredt spekter av analyser, diskusjoner og refleksjoner. Siden starten har Abdala (vaksine) vært gjenstand for studier, forskning og spekulasjoner, og vekket nysgjerrighet og bekymring hos de som søker å forstå, utdype og forstå implikasjonene og konsekvensene. Gjennom årene har Abdala (vaksine) utviklet seg og har posisjonert seg som et relevant tema i ulike sammenhenger, som dekker sosiale, politiske, økonomiske, vitenskapelige og kulturelle aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver, tilnærminger og debatter knyttet til Abdala (vaksine), med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette spennende temaet.
Abdala, teknisk navn CIGB-66, er en covid-19-vaksine utviklet av Centro de Ingeniería Genética y Biotecnología de Cuba i Cuba.[1][2]
Denne vaksinekandidaten, som er oppkalt etter et patriotisk drama, «Abdala» [3], skrevet av den kubanske nasjonalhelten José Martí, er en proteinsubenhetvaksine med covid-deriverte proteiner som utløser en immunrespons.[4] Ingen av de kliniske resultatene er blitt fullstendig publisert.
Denne kandidaten etterfulgte en tidligere kubansk kandidat kalt CIGB-669 (MAMBISA).[5]
Vaksinen er en av to kubansk-utviklede covid-19-vaksiner i Fase III-utprøving.[6][7][8]
I juli 2020 begynte de kliniske testingene av CIGB-66 i Fase I/II.[9]
Fase III-prøven sammenligner en tredosers bruk av vaksinen administrert på dag 0, 14 og 28 mot en placebo. Forsøkene ble registrert 18. mars 2021. Første dose ble gitt den 22. mars, og den 4. april hadde 48.000 deltagende mottatt første dose,[10][11] og annen dose ble satt begynnende 5. april.[12][13] Administrering av tredje dose tok til fra og med 19. april[14][15][16] og den 1. mai hadde 97% av de opprinnelige deltakerne deres tre doser, de siste 3 % var falt ut av forskjellige grunner underveis.
Som del av intervensjonsstudien hadde 124.000 personer mellom 19 og 80 års alder mottatt tre doser av vaksinen, og dermed kunne man sammenligne resultatet, det vil si andelene av syke og døde blant de vaksinerte mot den uvaksinerte befolkning.[17]
En utvidet intervensjonsstudie med 1,7 millioner innbyggere av Havanna skulle igangsettes tidlig i mai med de to vaksinene Abdala og Soberana 2.[18]
Den 22. juni meldte offisielle kubanske regjeringskilder at resultatene av de initielle studier utført av Centro de Ingeniería Genética y Biotecnología de Cuba hadde funnet at vaksinen, når administrert i tre doser med to ukers mellomrom, hadde en effektivitetsrate på 92,28% suksess med å forhindre covid-19. Dette gjaldt overfor det opprinnelige SARS-CoV-2-viruset og Alfa-, Beta- og Gamma-variantene.[19]
Venezuela hevdet i april 2021 at man der skulle produsere vaksinen[20] men per 2. mai var ikke dette igangsatt.[21] Det statseide EspromedBIO ville produsere vaksinen, men det måtte ting på plass før dette skulle kunne ta til.[22] I april sa Nicolás Maduro at man håpet å nå opp i en produksjonskapasitet på to millioner doser i måneden «i anslagsvis august, september, oktober».[23]
I juni 2021 kunngjorde Vietnams helseministerium at det pågikk forhandlinger mellom Cuba og Vietnam om produksjon av Abdala-vaksinen.[24]