I denne artikkelen vil vi nærme oss temaet Aase Nordmo Løvberg fra forskjellige perspektiver, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på denne saken. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil fordype oss i dens innvirkning på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, inkludert politikk og økonomi. I tillegg vil vi analysere ekspertuttalelser og folks erfaringer knyttet til Aase Nordmo Løvberg, for å belyse dens mange fasetter og mindre kjente aspekter. Til syvende og sist vil denne artikkelen være en komplett guide for de som er interessert i å forstå Aase Nordmo Løvberg grundig og alle dens implikasjoner.
Aase Nordmo Løvberg | |||
---|---|---|---|
![]() Aase i debutrollen som Imogen i operaen Cymbelin på Nationaltheatret i 1952 Foto: Atelier Rude | |||
Født | 10. juni 1923[1][2]![]() Målselv[1] | ||
Død | 25. jan. 2013[1][2]![]() Lillehammer[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor, operasanger, opera director ![]() | ||
Ektefelle | Børt-Erik Thoresen (1976–2011) (avslutningsårsak: ektefelles død)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge[4] Sverige[4] | ||
Gravlagt | Ringsaker kirke[5] | ||
Utmerkelser | Oslo bys kulturpris (1968) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1957)[6] Kommandør av St. Olavs Orden[7] Ridder av Nordstjerneordenen[7] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Sopran | ||
Aktive år | 1945– | ||
IMDb | IMDb | ||
Aase Nordmo Løvberg (født 10. juni 1923 i Målselv, død 25. januar 2013 på Lillehammer)[8] var en norsk operasanger. I en årrekke sang hun med Jussi Björling ved Kungliga Operan i Stockholm, og hun har sunget under berømte dirigenter som Herbert von Karajan og Georg Solti.
Løvberg debuterte i Universitetets Aula i Oslo i 1948. Hennes operadebut fant sted på Nationaltheatret i 1952 som Imogen i Arne Eggens opera Cymbelin. Fra 1952 til 1970 var hun tilknyttet som sollist ved Kungliga Teatern (Kungliga Operan), i Stockholm. Gjennom hele sin sangkarriere var hun også en ettertraktet sollist ved andre operahus som Wiener Staatsoper og The Metropolitan Opera i New York.
Av utdrag fra den norske yrkeskarrieren, kan det nevnes at hun ble lektor ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1970. Hun ble videre professor ved Norges musikkhøgskole i perioden 1973–90 og var sjef ved Den norske opera fra 1978–81.
Løvberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1957 og til kommandør i 1981.[9] Hun var også innehaver av den svenske Nordstjerneordenen (ukjent grad),[9] var ridder av belgiske Leopold IIs orden[10] og stormester[klargjør] av nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.[trenger referanse]
Hun mottok Harriett Cohens gullmedalje i 1958,[11] Petter Dass-medaljen i 1978,[11] Lindemanprisen,[trenger referanse] kulturpris i Målselv,[trenger referanse] Lofotpostens kulturpris,[trenger referanse] Norprofilprisen[trenger referanse], Purpurneseordenen[trenger referanse] og var æresmedlem av Drottningholms slottsteater.[trenger referanse] Etter å ha avsluttet sin yrkesaktive karriere, fikk hun Gammleng-prisen i klassen veteran i 2000.
Hun var gift to ganger: Første gang i 1947 med Gunnar Eilert Løvberg, og andre gang i 1976 med Børt-Erik Thoresen.[11]