Aage Fredrik Bothner
I denne artikkelen skal vi analysere i dybden Aage Fredrik Bothner, et tema av stor relevans og interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Aage Fredrik Bothner skapt debatt og økende interesse blant eksperter og allmennheten. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike aspektene rundt Aage Fredrik Bothner, fra dens historiske betydning til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Aage Fredrik Bothner, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.
| Aage Fredrik Bothner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juli 1920 | ||
| Død | 19. mars 2014 (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Aage Fredrik Bothner (født 16. juli 1920 i Oslo, død 19. mars 2014) var en norsk jurist, diplomat og ambassadør.
Etter cand.jur. 1943 var han dommerfullmektig i Halden og på Tynset ved Nord-Østerdal sorenskriverembete, samt ved det såkalte «Finnmarkskontoret» i Harstad (som ikke ligger i Finnmark) fra 1945 til 1947, før han i 1947 henga seg utenriksen. I 1959 tok han Master of Arts i faget statsvitenskap ved University of Minnesota i USA.[1] Etter å ha gitt seg i utenrikstjenesten 1987 var han advokat for Heftye Blehr, Hesselberg & Holler i Asker.[1] Som pensjonist var han aktiv i Lions Club, Bærum Røde Kors, Rykkinn seniorsenter og som besøksvenn ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han bodde på Rykkinn, var gift, hadde tre barn og tre barnebarn.[2] Han døde i mars 2014.[3]
Posteringer
- 1947–1966 diverse oppgaver i Oslo, Antwerpen, Warszawa, Minneapolis.
- 1966–1970 generalkonsul i London, England
- 1971–1975 byråsjef i UD, Oslo. Oppgaver innen ernæring og landbruk (FAO)[4]
- 1975–1979 ambassadør ved Norges ambassade i Lagos, Nigeria.
- Sideakkreditert til Norges ambassade i Accra i Ghana og Porto Novo i Dahomey
- 1984–1987 ambassadør ved Norges ambassade i Kairo, Egypt.
- Sideakkreditert som ambassadør til Damaskus i Syria, Amman i Jordan, Beirut i Libanon og Khartoum i Sudan
Referanser