A. C. Bonnevie
I dag skal vi snakke om A. C. Bonnevie. Dette er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. A. C. Bonnevie har blitt noe vi ikke kan ignorere, enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet eller på våre personlige liv. Det er et tema som har skapt følelser og debatter, og har ført til refleksjon rundt dets betydning i dagliglivet. Mange eksperter har studert og analysert A. C. Bonnevie fra ulike perspektiver, og i dag ønsker vi å fordype oss i dens mening, omfang og betydning. Vi håper at denne artikkelen gir deg en bredere og klarere visjon om A. C. Bonnevie og inviterer deg til å reflektere og fordype deg i betydningen i vår nåværende verden.
| A. C. Bonnevie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1846 Trondheim | ||
| Død | 16. nov. 1898 (52 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Honoratus Bonnevie | ||
| Søsken | Johanne Mathilde Dietrichson Jacob Aall Bonnevie Niels Cornelius Bonnevie Christiane Bonnevie | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
August Christian Baumann Bonnevie (født 5. september 1846 i Trondheim, død 16. november 1898 i Kristiania) var en norsk advokat og politiker (H).
A.C. Bonnevie kom fra slekten Bonnevie. August Christian var sønn av Honoratus Bonnevie (1797–1848), og bror til blant annet Johanne Mathilde og Jacob Aall Bonnevie.[1]
Han ble student i 1863, cand.jur. i 1867, sakfører i 1870 og høyesterettsadvokat i 1871.[1] Bonnevie drev i mange år advokatpraksis sammen med Hans Christian Grønn og Nils R. Heyerdahl, og dette selskapet ble forløperen til Thommessen.[2] Bonnevie var også sentral i dannelsen av Den Norske Advokat- og Sagførerforening, og han ble foreningens første formann.[3]
A.C. Bonnevie var aktiv i dannelsen av Kristiania konservative forening (det senere Oslo Høyre), og ble også valgt inn i den nye foreningens forstanderskap.[4] I 1880-årene ble han valgt inn i Kristianias kommunestyre, og han var også byens ordfører i 1892.[2]
Referanser
- ^ a b Bonnevie, Kristine (1931). Familien Bonnevie i Norge og Danmark 1714-1930. Oslo: Grundt-Tanum. s. 67, 76, 77, 90.
- ^ a b «✝ Advokat Bonnevie». Dagbladet, 16. november 1898.
- ^ Haukaas, Kaare (1992). Den norske rettslitteraturen - og dei som skreiv han. . s. 274.
- ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Johan Grundt Tanum. s. 2, 74.