A.C. Houens legat
I dag er A.C. Houens legat et tema som fascinerer mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av sin historiske relevans, sin nåværende innflytelse eller rett og slett sin evne til å overraske og underholde, har A.C. Houens legat blitt et interessepunkt for et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter knyttet til A.C. Houens legat, fra dets innvirkning på samfunnet til dets utvikling over tid. Vi vil ta for oss ulike perspektiver og meninger for å tilby en komplett og berikende visjon om dette fascinerende emnet.
A.C. Houens legat var et legat som utdelte midler til norske kunstnere. Legatet ble innstiftet av den norske forretningsmannen og mesénen Anton Christian Houen. Det hersker en viss uklarhet om noen av tildelingene knyttet til dette fondet, blant annet om hvorvidt maleren Astri Welhaven Heiberg mottok Houens legat i 1920-årene.
Legatet ble opprettet i 1885[1] under navnet «A.C. Houens Legat for norske Kunstnere og Videnskabsmænd». Det var en utvidet fortsettelse av «De norske Kunstneres Reise- og Uddannelses-Fond», som ble opprettet av Anton Christian Houen i 1878.[2]
Legatets statutter utelukket ikke gjentatte tildelinger til samme kunstner; Ragnvald Hjerlow, Harald Dal og Arne Lofthus er blant kunstnere som har mottatt legatet flere ganger. Legatet utdelte stipender etter søknad, som kunne være vedlagt anbefalinger fra andre kunstnere. Da musikeren og komponisten Eyvind Alnæs søkte om stipend i 1892, var søknaden hans blant annet vedlagt en anbefaling fra Edvard Grieg der det blant annet stod:
Hr. Alnæs har vist mig nogle af ham komponerede Sange, der viser et så afgjort Talent ... Jeg anbefaler ham derfor på det Varmeste til enhver offentlig Understøttelse, hvormed dette Formål kan fremmes.
Alnæs fikk innvilget søknaden, og anvendte legatet til å dra til Leipzig for videre studier.[4]
Legatet ble mot slutten av 1900-tallet slått sammen med Conrad Mohrs legat og heter i dag (per 2017) Houens og Mohrs legat for kunstnere.[5]
Mottagere (utvalg)
- 1890: Ragnvald Hjerlow – kunstmaler
- 1891: Ragnvald Hjerlow (2. gangs tildeling)
- 1892: Eyvind Alnæs – komponist, organist og kordirigent
- 1892: Gabriel Finne – forfatter [6]
- 1895: Harald Sohlberg
- 1896: Harald Sohlberg
- 1897: Halfdan Egedius
- 1899: Emanuel Vigeland – billedkunstner
- 1900: Hjalmar Borgstrøm – komponist
- 1906: Ingebrigt Vik – billedhugger
- 1907: Arne Lofthus – kunstmaler
- 1910: Per Reidarson – komponist og fiolinist[7]
- 1911: Nikolai Astrup – kunstmaler[8]
- 1912: Arne Lofthus (2. gangs tildeling)
- 1917: Kristofer Lange – arkitekt
- 1927: Aksel Bøhler - operasanger
- 1934: Laila Aavatsmark – pianist
- 1934: Carl Gustav Sparre Olsen – fiolinist
- 1936(?): Finn Audun Oftedal – pianist og dirigent
- 1945: Olaf Christiansen – kunstmaler
- 1947: Marit Isene – operasanger
- 1955: Ottar Helge Johannessen – grafiker og maler
- 1960: Harald Peterssen – kunstmaler
- 1962: Trond Øyen – fiolinist
- 1964: Frank Frantzen – kunstmaler og grafiker
- 1968: Jørleif Uthaug – billedhugger og maler
- (årstall uvisst) Lasse Kolstad – skuespiller
- 1983: Ingrid Austlid Rise – gullsmed og formgiver
Referanser
- ^ Årstall fra Nicolaysen (1894), s. 753. Det stemmer ikke med opplysningene på Kulturradet.no. Kulturrådet er kontaktet med spørsmål om saken
- ^ Nicolaysen (1894), s. 753
- ^ http://nbl.snl.no/Eyvind_Alnæs
- ^ om legat og reise i NBL.no
- ^ Kulturrådets informasjon om Houens og Mohrs legat Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine.
- ^ Finne, Gabriel (1993). I afgrunden. Oslo: Spartacus. ISBN 8243000259.
- ^ Gurvin, Olav (1949). Musikkleksikon. Oslo: Dreyer.
- ^ Stenstadvold, Håkon (1946). Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun.
Litteratur
- Nicolaysen, N. (1894). Norske Stiftelser : Samling af Fundatser, Testamenter og Gavebreve, samt historisk-statistiske Efterretninger, vedkommende milde Stiftelser i Kongeriget Norge. 5. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag. s. 753–756.