I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til 90125, analysere dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har 90125 spilt en avgjørende rolle på forskjellige felt, og tiltrekker seg oppmerksomheten til både eksperter og fans. På denne måten vil vi undersøke dens betydning, dens utfordringer og de mulige løsningene den tilbyr for å forbedre vår forståelse og bruk. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i hverdagen, fortsetter 90125 å skape debatt og vekke fortsatt interesse i akademiske miljøer og utover. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om 90125 og dens innvirkning på samtidsverdenen.
90125 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
![]() | ||||||
Format | Studioalbum | |||||
Artist, band | Yes | |||||
Utgitt | 14. november 1983 | |||||
Innspilt | våren 1983– høsten 1983 | |||||
Sjanger | rock, pop | |||||
Lengde | 00:44:49 | |||||
Lengde | 44:49 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Atco Records | |||||
Produsent(er) | Trevor Horn | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
90125 er det ellevte studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i november 1983. Dette er det første albumet fra bandet siden oppløsningen i 1980, og det første der multi-instrumentalisten Trevor Rabin medvirker. Jon Anderson er tilbake som vokalist, og keyboardisten Tony Kaye er også tilbake for første gang siden albumet The Yes Album i 1971.
Albumet kom på 5.-plass på Billboard 200 i USA,[1] 16.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia[2] og på 8.-plass på VG-lista topp 40 i Norge.[3]
Albumet representerer et markant brudd med den tidligere progressive musikken, og består hovedsakelig av rock og pop-basert musikk. Tittelen 90125 henspiller på albumets katalognummer hos plateselskapet.
Tidlig i 1983 het bandet ikke Yes, men Cinema, og besto av Trevor Rabin, Chris Squire og Alan White. Først senere i prosessen fikk man med seg de tidligere band-medlemmene Jon Anderson og Tony Kaye, og da de var på plass skiftet bandet navn fra Cinema til Yes. Band-navnet som måtte vike «minnes» på instrumentalen «Cinema», som også vant en Grammy i 1983 i klassen Årets Rock Instrumental.
Tidligere vokalist i Yes, Trevor Horn, ble opprinnelig spurt om han ønsket å fortsette som bandets vokalist men takket nei. Han takket derimot ja til å delta som låtskriver og å produsere albumet, som inneholder bandets største kommersielle hit, «Owner of a Lonely Heart».
1. | «Owner of a Lonely Heart» (Trevor Rabin/Jon Anderson/Chris Squire/Trevor Horn) – 4:29 |
2. | «Hold On» (Trevor Rabin/Jon Anderson/Chris Squire) – 5:16 |
3. | «It Can Happen» (Chris Squire/Jon Anderson/Trevor Rabin) – 5:29 |
4. | «Changes» (Trevor Rabin/Jon Anderson/Alan White) – 6:20 |
5. | «Cinema» (Chris Squire/Trevor Rabin/Alan White/Tony Kaye) – 2:08 |
6. | «Leave It» (Chris Squire/Trevor Rabin/Trevor Horn) – 4:14 |
7. | «Our Song» (Jon Anderson/Chris Squire/Trevor Rabin/Alan White/Tony Kaye) – 4:18 |
8. | «City of Love» (Trevor Rabin/Jon Anderson) – 4:51 |
9. | «Hearts» (Jon Anderson/Chris Squire/Trevor Rabin/Alan White/Tony Kaye) – 7:39 |
10. | «Leave It» (singel-remix) (Chris Squire/Trevor Rabin/Trevor Horn) – 3:56 |
11. | «Make It Easy» (Trevor Rabin) – 6:12 |
12. | «It Can Happen» (Cinema-versjon) (Chris Squire/Jon Anderson/Trevor Rabin) – 6:05 |
13. | «It's Over» (Tidligere ikke utgitt) (Trevor Rabin) – 5:41 |
14. | «Owner of a Lonely Heart» (forlenget remixversjon) (Tidligere ikke utgitt) (Trevor Rabin/Jon Anderson/Chris Squire/Trevor Horn) – 7:05 |
15. | «Leave It» (A Capella-versjon) (Chris Squire/Trevor Rabin/Trevor Horn) – 3:18 |