I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til 80,000 Hours, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. 80,000 Hours har vært gjenstand for flere studier og forskning gjennom årene, og dets innvirkning på det moderne samfunnet er ubestridelig. Siden oppdagelsen har 80,000 Hours generert endeløse debatter og kontroverser, og vekket enestående interesse for ulike kunnskapsområder. Gjennom de neste linjene vil vi fordype oss i de mest relevante detaljene om 80,000 Hours, utforske historien, dens innflytelse i dag og fremtidsperspektivene den tilbyr. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på emnet eller bare nysgjerrig, denne artikkelen vil gi deg et berikende og komplett blikk på 80,000 Hours.
80,000 Hours er en organisasjon basert i Oxford, UK driver forskning på yrker med positiv sosial påvirkning, og gir karriereråd. De gir dette rådet online, gjennom en-til-en rådgivningsøkter og gjennom et fellesskap av likesinnede personer. Organisasjonen er en del av Centre for Effective Altruism, tilknyttet Universitetet i Oxford Uehiro Senter for Praktisk Etikk. Organisasjonens navn refererer til et overslag på mengden tid man er forventet å tilbringe på karrieren i løpet av en levetid, fra utdannelse til pensjon.[1] 80,000 Hours var en av de ideelle organisasjonene finansiert av oppstartsakseleratoren Y Combinator i 2015.[2]
Ifølge 80,000 Hours er det stor forskjell i hvor stor positiv påvirkning man kan oppnå med forskjellige karrierevalg. I sitt rammeverk for å vurdere ulike karrierevalg regnes verdien av en karriere som avhengig både dens potensial for direkte påvirkning, og om i hvilken grad det gir den enkelte bedre muligheter til å ha innflytelse i fremtiden.[3]
Gruppen legger vekt på at den positive effekten av å velge en bestemt yrke bør måles ved den tilførte mengden av nytte som blir gjort som et resultat av dette valget, er ikke av mengden av gode direkte gjort.[4] Både indirekte måter, slik som å tjene en høy lønn i en vanlig karriere og å donere en del av det, så vel som direkte måter, for eksempel vitenskapelig forskning, vurderes. Moralfilosofen Peter Singer nevner eksempel på bank og finans som en karriere med potensielt stor innvirkning gjennom slike donasjoner i hans TED-Talk, «The why and how of effective altruism», der han drøfter arbeidet på 80,000 Hours.[5]
Medlemmer av 80,000 Hours må «bruke karriere, i det minste delvis, å gjøre verden til et bedre sted på en effektiv måte.» Det eneste formelle kravet er at de rapporterer om sine altruistiske aktiviteter en gang i året. William MacAskill er grunnlegger og president av 80,000 Hours,[6] med-grunnlegger og direktør av Giving What We Can,[7] er postdoktor på Uehiro Senter for Praktisk Etikk, Universitetet i Oxford.[8]
80,000 Hours har fremmet ideen om at å forfølge en høytlønnet karriere og gi en betydelig del av inntekten til kostnadseffektive bistandsorganisasjoner kan være en effektiv filantropisk strategi for noen mennesker. John Humphrys kritiserte denne ideen på BBC-programmet Today, og argumenterte for at folk som er interessert i å bli velstående har en tendens til å være egoistisk og at idealistiske unge mennesker vil bli kyniske når de eldes.[9]
Denne ideen ble også kritisert i Oxford Left Review, der Pete Mills skrev at lukrative karrierer viderefører et urettferdig system.[10] I tillegg hevder han at fordi sannsynligheten for å gjøre sosial endring er vanskelig å kvantifisere vil 80,000 Hours favorisere kvantifiserbare metoder for å gjøre godt.
David Brooks i New York Times har kritisert organisasjonen for sin konsekvensetiske tilnærming til altruisme og har argumentert med at å dyrke altruisme er ikke utelukkende et spørsmål om å maksimere en positiv innvirkning.[11]
Effektiv altruisme-bevegelsen, som 80,000 Hours er en del av, har blitt sterkt kritisert av Ken Berger, grunnleggeren av Charity Navigator for sin innsats for å sammenligne objektivt og prioritere veldedige formål, som han mener å være en subjektiv prosess som er ansvaret til individuelle givere. Han refererer til effektiv altruisme som «defektiv altruisme».[12]