.338 Lapua Magnum er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder i samfunnet. Med tiden har dens betydning fått relevans både på et personlig og kollektivt nivå, og genererer motstridende meninger og utvider omfanget til ulike studie- og forskningsområder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til .338 Lapua Magnum, og adressere dens innflytelse på dagens samfunn og dets utvikling over tid. Fra dens innvirkning på kultur og politikk til dens relevans i det vitenskapelige og teknologiske feltet, har .338 Lapua Magnum satt et betydelig preg som fortjener å bli analysert og forstått i sin helhet.
.338 Lapua Magnum | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Type | Riflepatron | ||
Opphavsland | ![]() | ||
Designer | Nammo Lapua | ||
Innført | 1989 | ||
Tekniske data | |||
Hylsetype | Flaskehals | ||
Basert på | .416 Rigby | ||
Kulediameter | 8,58 mm (0.338") | ||
Hylselengde | 69,20 mm | ||
Samlet lengde | 93,50 mm | ||
Tennhette | Large Rifle Magnum |
.338 Lapua Magnum (8.6×70 mm eller 8.58×70 mm) er en finsk riflepatron.
Patronen ble konstruert av Nammo Lapua i Finland for den amerikanske hæren. Den er basert på en .416 Rigby hylse som er nedkortet og strupet ned til kaliber .338.[1] Hylsene ble også etter de første testene forsterket grunnet at trykket er betraktelig større enn det de originale .416 Rigby-hylsene tålte.
Patronen er beregnet på det militære marked som en skarpskytterpatron.[1] Den klarer å holde prosjektilet supersonisk ut til ca. 1300 meter. For det sivile marked er den først og fremst en patron for skyting på lange hold for sportens skyld og for jegere som strekker strikken til det ytterste når det gjelder lange hold. Presisjonsmessig er dette en svært så vellykket kreasjon.
Ytelsesmessig har patronen svært lite ekstra å fare med i forhold til .340 Weatherby Magnum på tross av 14% mer hylsevolum. Den passer heller ikke i standard glidekasser grunnet den store støtbunnen noe som gjør slike våpen relativt kostbare.