I denne artikkelen skal vi utforske Øystein Langedrag i detalj, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Øystein Langedrag er et tema som vekker nysgjerrighet og debatt på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene ved Øystein Langedrag, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene om Øystein Langedrag, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette viktige temaet. Bli med oss på denne oppdagelses- og fordypningsreisen i Øystein Langedrag!
Øystein Langedrag | |||
---|---|---|---|
Født | 23. feb. 1785[1]![]() | ||
Død | 12. apr. 1848[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Musiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Øystein Langedrag (født 23. februar 1785[3] i Seljord i Telemark, død 12. april 1848[4]) var en norsk folkemusikkutøver. Han bodde i Seljord hele livet og var en av de første store felespelemennene i Telemark.
Da Langedrag var i militæret, lærte han seg å spille flatfele og å spille etter noter. Av Jon Kjos (Kvammen) fikk han lære slåttespill.
Langedrag var mye sammen med den tre år eldre Knut Lurås, og sammen utformet de tre slåtter som kalles Langedragen I, II og III i Seljord og Luråsen I, II og III i Tinn. Langedrag hadde også en god del spelsamkvem med sambygdingen Olav Soterud (1782–1828).
Langedrag var en viktig tradisjonsbærer som kunne mange gamle slåtter, blant annet spilte han Kivlemøyane i form etter Gunnar Grjotnes i Fjågesund (han kunne 7), som igjen hadde dem fra Tov Kristiansen – den eldste spelemannen en kjenner til i Seljord. Det er fortalt at Tov Kristiansen spilte «rammeslåtter», og kanskje også sekkepipe.
Forøvrig var Langedrag en viktig læremestrene for bl.a. Myllarguten, Petter Veum og for sønnen Leiv Sandsdalen. En kan si at Øystein Langedrag er en av grunnleggerne for Myllarspelet.