Østkatalansk
I artikkelen som vi presenterer nedenfor, vil vi ta en omvisning i Østkatalansk, og utforske dens betydning og relevans i ulike sammenhenger. Fra sin rolle i historien til dens innflytelse på dagens samfunn, har Østkatalansk vært et tema for interesse og debatt over tid. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke ulike perspektiver og synspunkter på Østkatalansk, med mål om å bedre forstå dens innvirkning og betydning. Uten tvil er Østkatalansk et emne som inviterer oss til å reflektere og stille spørsmål ved vår tidligere kunnskap, så vi inviterer deg til å fortsette å lese for å oppdage mer om dette interessante emnet.
Østkatalansk er ett av de to hoveddialektområdene for katalansk. Området består av det østlige Catalonia (provinsene Girona og Barcelona og det østlige Tarragona), Balearene, Nord-Catalonia i Frankrike og L'Alguer på Sardinia.
Det mest karakteristiske kjennetegnet i forhold til vestkatalansk er at trykklette vokaler nøytraliseres. Det vil si at trykklett /a/ og /e/ uttales (med unntak av i L'Alguer) og trykklett /o/ uttales (med unntak av på Mallorca).
Kjennetegn
- Vokalene e og a blir til i trykklette stavelser, og o og u blir til .
- x i starten av ord eller etter konsonant er en frikativ /ʃ/.
- Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -o, -i eller Ø.
- De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales (på balearene uttales de vanligvis og i L'Alguero .
- Inkoativ på -eix, -eixen og -eixi.
- Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er ikke beholdt: homes, joves.
- Spesifikt vokabular: mirall, noi, escombra, llombrígol...