Øst-Alpene

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Øst-Alpene og utforske dens forskjellige fasetter. Øst-Alpene er et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, er Øst-Alpene et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på Øst-Alpene og diskutere dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi utforske den nyeste forskningen og funnene knyttet til Øst-Alpene, for å belyse dette fascinerende emnet. Uten tvil er Øst-Alpene et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon, og denne artikkelen søker å gi et bredt og fullstendig blikk på det. Gjør deg klar til å gå inn i Øst-Alpenes verden og oppdag alt den har å tilby.

Øst-Alpene
Piz Bernina (i midten til venstre) med Biancograt til venstre, Piz Scerscen (i midten til høyre) og Piz Roseg (høyre), sett fra Piz Corvatsch
Foto: Daniel Schwen
Andre navnOstalpen (tysk)
Alpi Orientali (italiensk)
Východné Alpy (slovensk)
Dimensjoner
Høyeste punktPiz Bernina (4 049 moh.[1])
Geografi
Del avAlpene
LandSveits
Italia
Liechtenstein
Østerrike
Tyskland
Slovenia
Beliggenhet
Øst-Alpene
Inndeling av Øst-Alpene.
Øst-Alpene på Commons

Øst-Alpene betegner vanligvis de delene av Alpene som ligger øst for linjen Bodensjøen–Rhinen–Splügenpasset–Comosjøen. Sveits, Italia, Liechtenstein, Østerrike, Tyskland og Slovenia har andeler av Øst-Alpene. Avgrensningen er nokså vilkårlig, noe som også blir tydelig av at man i Italia bare refererer til delene øst for Brennerpasset som «Øst-Alpene» (resp. Alpi Orientali). Øst-Alpene kan på grunnlag av geologiske og geomorfologiske forhold videre inndeles i De nordlige kalkalper, Sentral-Alpene og De sydlige kalkalper.

Øst-Alpenes eneste fjelltopp over 4000 moh er Piz Bernina (4049 moh.). De er dermed noe lavere enn Vest-Alpene (som når 4808 moh. i Mont Blanc), men gjennomgående bredere (opptil 250 km) enn disse. Øst-Alpene består av en rekke fjellkjeder som strekker seg i vest–østlig retning og som adskilles av flere større elveløp (Inn, Salzach, Enns; Rienz, Drau, Mur). Dalene på tvers av denne hovedretningen (dvs. mot nord eller syd) er stort sett forholdsvis korte, trange og bratte.

I øst deler de forskjellige fjellkjedene seg vifteformet opp: De nordlige kalkalper bøyer av mot nord, der de nesten møter Böhmerwald. Sentral-Alpenes hovedkam bøyer av mot nordøst i retning av Karpatene. En del mindre kjeder med bl.a. Fischbach-Alpene slutter i det ungarske slettelandet (Det pannoniske bekken) i øst, mens De sydlige kalkalper vender seg mot syd og fortsetter i de Dinariske alper og deres karstplatåer.

Se også

Referanser

  1. ^ Trekking in the Alps Piz Bernina Tour

Eksterne lenker