Norrøne klaner ( gammelnorsk : ætt ) var sosiale grupper basert på avstamning fra en enkelt stamfader eller formell aksept av et individ i gruppen ved vedtak fra en forsamling, þinget .
I mangel av en politistyrke var klanen den viktigste sikkerhetsstyrken i det norrøne samfunnet, ettersom medlemmene var ærefullt forpliktet til å hevne døden til en av sine egne. En norrøn klan var ikke bundet til et bestemt territorium, slik tilfellet var for de skotske klanene , der høvdingen eide territoriet som om det var et len; landet til de skandinaviske klanene var eid av enkeltpersoner. Navnet på klanen ble avledet fra stamfaderens navn, ofte med tillegg av en siste -ung eller -ing .
Ettersom det over tid har blitt etablert et sentralstyre i Skandinavia, har ætt nå mistet sin betydning for vanlige mennesker. Imidlertid forble den i bruk blant kongelige og adel for å indikere aner.