I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Åsnes prestegjeld og utforske alle dens fasetter. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Åsnes prestegjeld spilt en avgjørende rolle på ulike områder av dagliglivet. I løpet av de neste linjene vil vi i detalj undersøke dens innvirkning på samfunn, kultur og teknologi, samt utfordringene og mulighetene den gir for fremtiden. Gjennom dyp og gjennomtenkt analyse håper vi å belyse dette temaet og gi et unikt innblikk som inviterer til refleksjon og debatt.
Åsnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åsnes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åsnes kirke.
Åsnes prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åsnes kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
Ásness sókn á Sóleyjum[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Åsnes antas å være lagt under Hof prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 12. juli 1848 ble Hof delt i to, ved at Aasnes sognekald ble utskilt og omfattet Åsnes hovedsogn og Våler annekssogn.[4] Ved kgl.res. 10. september 1853 ble Våler sogn fraskilt Åsnes og opprettet som eget sognekall.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]