Ångstrøm
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Ångstrøm. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Ångstrøm for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Ångstrøm er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Ångstrøm.
| ångström | |||
|---|---|---|---|
 Anders Jonas Ångström | |||
| Generell informasjon | |||
| Navn | ångström | ||
| Enhet av | lengde | ||
| Enhetssymbol | Å | ||
| Oppkalt etter | Anders Jonas Ångström | ||
| Enhetskonvertering | |||
| 1 ångström i … | … er det samme som … | ||
| meter | 10−10 m | ||
| centimeter | 10−8 cm | ||
| mikrometer | 10−4 um | ||
| nanometer | 0,1 nm | ||
| picometer | 100 pm | ||
En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer[1][2]. Symbolet for ångstrøm er Å. Enheten har navn etter den svenske fysikeren Anders Jonas Ångström, en av grunnleggerne av spektroskopien. Ångstrøm er ikke en SI-enhet.
Ångstrøm brukes ofte innenfor naturfagene og innenfor teknologi for å angi størrelsen på atomer, molekyler, og mikroskopiske strukturer. Radiusen til et atom er mellom 0,25 og 3 Å og dermed blir Ångstrøm ofte brukt innenfor disse fagene.
På tross av at bruken er frarådet er det flere fagfelt som fortsetter å bruke enheten. Enkelte hevder at enheten er en mer bekvem å bruke, ettersom den i størrelse er nær objektene som måles, for eksempel atomer og molekyler, partikler av interstellart støv, optiske bølgelengder, med mer.
Av historiske årsaker foretrekker astronomer å bruke ångstrøm når de arbeider med spektre av synlig lys.
Unicode inkluderer et tegn for ångstrøm i posisjonen U+212B («Å»). Likefullt sier standarden at den anbefalte representasjonen er U+00C5. Det er, med andre ord, bedre å bruke «latin capital letter with ring above» («Å»), som er en vanlig norsk Å, enn spesialtegnet U+212B («Å»).
Referanser
- ^ Cambridge English pronouncing dictionary. (18th ed. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. 2011. ISBN 9780521152556. OCLC 733228594.
- ^ Suplee, Curt (2. juli 2009). «Special Publication 811». NIST (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2018.